Bacheloroppgaven min – skumle fortellinger og fryktkompetanse

Bacheloroppgaven min fra DMMH er nå blitt lagt ut på nett, for de som måtte ha lyst til å lese den 🙂 Jeg skrev denne i vår, under fordypninga Musikk, drama og kunst og håndverk, og fikk karakteren A som jeg jo selvfølgelig er veldig fornøyd med. Jeg trenger vel ikke si så mye mer om selve oppgaven, annet enn at den handler om hvordan skumle fortellinger kan bidra til å hjelpe barn å takle frykt. Mye av inspirasjonen til oppgaven fikk jeg etter at jeg leste Anita Berge sin bok Kunsten å skremme barn fra 2015. Oppgaven er en såkalt dokumentanalyse, i motsetning til de fleste bacheloroppgaver på barnehagelærerstudiet som ofte tar utgangspunkt i å vurdere egen eller andres praksisutøvelse i barnehagen. De aller fleste vil med god samvittighet kunne hoppe over hele metodekapitlet, med mindre du er interessert i å lese mer om hva dokumentanalyse er for noe (og jeg gir der en ganske så grei innføring i hva hermeneutikk er, hvis dét er noe du interesserer deg for).

Trykk her for å komme direkte til oppgaven, eller bruk denne linken: http://hdl.handle.net/11250/2508140

Alltid blid og positiv

Det er rart hvor mye man identifiserer seg med hva andre sier om en. Jeg har for eksempel alltid blitt fortalt at jeg «ser så sur ut», at det «ser ut som at alle togene har gått fra meg» eller at jeg rett og slett ser bitchy ut – så da har jeg jo vært det da. Det var jo tydeligvis det som ble forventet av meg. Når man blir fortalt nok ganger at man ser sur ut, eller folk spør nok ganger om hvorfor du er sur – så blir man sur, uansett hvor blid og fornøyd man var til å begynne med.

Men nå da jeg var på sluttvurdering etter praksis, sa praksislæreren min at en av mine sterkeste sider er at jeg alltid er så blid og positiv. Jeg ble helt forfjamset, for noe slikt har jeg aldri hørt før, og jeg tror kanskje hun så det på meg, så hun spurte om jeg ikke var enig – og så måtte jeg jo bare si det som det er at det er det aldri noen som har sagt til meg før. Jeg fortalte dette til ei venninne på skolen noen dager etterpå, og trodde jeg bare skulle le det vekk, men så så hun på meg og sa «ja, men du er jo det, syns du ikke det selv?», og så åpnet det seg plutselig en helt ny verden for meg, nesten.

Jeg vet ikke, jeg sier ikke nå at jeg alltid går rundt og stråler som en annen solstråle, men det var jo godt å bli anerkjent for en stemning jeg ønsker å være i, heller enn å bli prakket på en følelse som ikke akkurat er så kul å bli forbundet med. Det er ikke så mange som pleier å gå rundt og fortelle folk at de ser glade ut, for det tar man kanskje for gitt at alle er, men så snart noen tolker at noen andre ser ut som de har et negativt uttrykk skal man begynne å kommentere det. Hvorfor det? Hvorfor er det greit å fortelle folk hva man selv tror at de føler? Spørsmålet «er du sur?» innbyr jo ikke akkurat til å dele hva det er som plager en, ei heller til å oppfordre noen til å bli i bedre humør.

En annen klassiker i dette feltet er jo når noen kommer med antakelser om andres surhet/tristhet/sykdom, og så har den andre bare ikke sminket seg. Blir du fortalt at du ser syk ut når du ikke har sminket deg mer enn én gang, syns du ikke det er så kult å gå uten sminke flere ganger. Jeg er for øvrig utrolig imponert over jenter som tør å ikke bruke sminke (det er jo helt rart at man skal bruke et ord som «tør» om det, som om det handler om å gå ut i jungelen uten myggspray liksom). Når jeg ser andre jenter uten sminke syns jeg alltid at de ser dritbra ut, men jeg føler sjelden det om meg selv. Kanskje det er fordi jeg er blitt fortalt så mange ganger at jeg ser sur/trist/syk ut når jeg ikke har sminket meg. Jeg jo nevne at jeg stort sett ikke brukte sminke i det hele tatt nå i praksis, så jeg burde jo kanskje trekke en lærdom her… På den andre siden syns jeg uansett at sminke er veldig gøy og jeg liker å sminke meg, men det er jo synd om man føler at man bruke sminke bare for å oppnå et «akseptabelt» uttrykk i ansiktet.

Nei, spre heller glede da, folkens. Og husk at de ordene du bruker om andre bruker også de om seg selv – og de ordene du bruker om deg selv bruker også andre om seg selv, osv, osv.

1402

Jeg har aldri egentlig brydd meg noe særlig, eller helt skjønt greia med valentinsdagen. Det mest romantiske jeg noen gang har gjort i forbindelse med denne dagen, var da jeg for 100 år siden (okei, 7 kanskje) tok bussen en hel time etter skolen for å være sammen med min daværende kjæreste i et par timer. Men for all del – andre folk må gjerne være søte og romantiske denne dagen selv om jeg ikke har et eneste romantisk gen i kroppen, så lenge vi husker å være snille med hverandre resten av året også.

 

Min 14. februar har foreløpig vært slik:

03.00: Henger en cheesy lappe på døra sånn at Sindre skal se den før han drar på jobb. Fordi litt romantisk føler jeg jo at jeg må være på en slik dag.

16753931_10206517720100673_1382079974_n

09.00-11.05: Søvnparalyse/krangler med vekkelampa. Drømmer at jeg er i et basseng og noen dør.

11.11: Sleper meg ut på sofaen, ligger i halvsøvne og hører Lønsj på radioen.

11.25: Radioen blir stille, jeg må reise meg opp for å se på den til den starter igjen. Tilsynelatende ingenting galt med den.

12.10: Frokost, én og en halv episode Veronica Mars, et par youtube-videoer om organisering av klesskap.

ca. 13.00: Innser at jeg ikke føler meg bra, men prøver å fikse meg litt uansett. Fletter håret og tar på meg ei hvit T-skjorte.

13.15-15.00: Tar oppvasken og rydder på kjøkkenet. Finner ut at jeg likegjerne kan vaske kjøkkenvifta og komfyren mens jeg er i gang. Vasker likegjerne dusjen også. Angrer på at jeg tok på meg den hvite T-skjorta.

16788290_10206517720220676_1271829849_n.jpg

15.00: Drikker en juice. Innser at jeg bør dusje etter all vaskinga. Finner ut at jeg kan gå over håret med en glansvask i samme slengen.

15.45: Ferdig med å vaske hårfarga bort fra dusjen. Merker at jeg burde ha spist noe.

17.00: Har seriøst mistet over en time av dagen. Vet ikke hva jeg har gjort etter at jeg kom ut fra dusjen. Venter på at Sindre skal komme hjem fra jobb.

 

 

Så det. Med mindre Sindre kommer hjem og overrasker meg med noe annet, så skal vi ha wok til middag i dag. Kanskje jeg baker brownies i kveld, for det har jeg lyst på. Ellers skal vel resten av dagen gå forbi som en helt vanlig tirsdag.

Uke 5

Oisann, jeg glemte visst å skrive på søndag, så da blir det litt forsinka denne gangen. Jeg tror ikke jeg gidder å dele dette innlegget på facebook en gang, for jeg, tja jeg vet ikke, føler ikke helt for oppmerksomhet for tida. Den siste uka har jeg vært mye syk/forkjøla/ i dårlig form, så jeg har ikke hatt det så kult. Selvfølgelig er det når jeg er syk at vi har mye skole, så jeg har måttet presse meg opp med feber og vond hals for å lide meg gjennom kjedelige skoledager. (Snakker om god arbeidsmoral for tida.)

Ellers skjedde det vel egentlig ikke så mye i løpet av uka som gikk. Sindre hadde bursdag på fredag, så jeg lagde litt bedre middag og gulrotkake, lørdag var jeg på besøk hos ei venninne og vi spiste hjemmelaga pizza og spilte brettspill, og søndag var Maren på besøk og vi lagde brownies og jeg rydda i garn-lageret mitt. Ukedagene husker jeg faktisk ikke noe av. Uka før ble jeg ferdig med siste sesong av House, så denne uka begynte jeg på Veronica Mars igjen. Jeg er skikkelig pingle når det gjelder å se serier, så det er veldig sjeldent jeg tør å se noe nytt. Og helst vil jeg se samme greia over lengre tid, sånn at jeg helst ikke vil se episodene etterhvert som de kommer ut, for da må jeg vente så lenge mellom hver episode, og det har jeg ikke tålmodighet til. Likevel har jeg greid fint å følge med på Valkyrien på NRK1 nå etter jul, uten å gå helt av hengslene når det er ei hel uke mellom hver.

Det eneste produktive jeg har gjort denne uka er vel egentlig å legge opp en jakke, samt fortsette på et strikkeprosjekt som har ligget urørt i nesten et år. Jakka har jeg prøvd å ta litt bilder av underveis i prosessen, men jeg orker ikke begynne med det nå, så det får heller bli en annen gang. Jeg har også et par andre syprosjekter på gang, så jeg vurderer å lage et eget innlegg om det en dag. Vi får se.

Nå skal jeg legge meg. God natt.

Sykedager, del 2

Herregud, jeg er fortsatt syk. Feber på 13. dagen nå, altså har jeg vært dårlig hele det som har vært av desember. I følge usikre kilder kan det skyldes at jeg var forkjøla da jeg tok influensavaksina, men jeg var jo åpenbart ikke så forkjøla at det var noen som sa noe om det da jeg tok den. Heldigvis har jeg ikke vært sånn snufsete forkjøla hele tiden – jeg har mest kun feber og ondt i kroppen, men det er jo slitsomt nok. Typisk meg da, å gå fra å føle at jeg har feber i et helt år på grunn av Cipralexen, og så får jeg masse feber på ekte når det har gitt seg.

I skrivende stund sitter jeg på sofaen og spiser Pringles. Burde kanskje egentlig ta meg noe ordentlig mat. Skal ut og spise i kveld. Mellom febertoktene holder jeg på med et symaskin-prosjekt. Siden jeg ikke får til å bli enig med en viss nettbutikk, så tok jeg saken i egne hender og syr min egen julekjole. Spent på om det faktisk blir bra, siden jeg jo ikke takler å bruke mønster, men må finne på alt selv. Har forresten juleferie nå. Hurra. Reiser  nordover til helga. Har allerede begynt å grue meg til reisen.

15417094_10206068579112429_1113278127_n

Har bytta til ny pysjamasbukse. Denne fra Cubus.

Sykedager

Heisann. Jeg ligger hjemme på sofaen på femte dagen, og begynner virkelig å bli rastløs. Jeg har vært forkjøla i over to uker, og skikkelig dårlig den siste uka. Blæ. I går trodde jeg at jeg var blitt bedre, så jeg prøvde meg på å gjøre litt ting, som en tur til frisøren, en husvask, pynte julebuska og diverse butikkærender, men det slo bare skikkelig bakut, og i løpet av natta har jeg blitt enda verre igjen. Håper bare jeg blir bedre til jeg reiser hjem til jul. Å være syk i jula er noe jeg virkelig ikke orker i år igjen, for det var jeg i fjor, og de fleste årene før det også. Kanskje jeg ikke tåler jul. Synd, for jeg er jo veldig glad i julepynt og glitter og sånt.

img_5051

Jeg leste forresten en morsomhet her om dagen: «Skulle jula bli ødelagt, har vi alltids reservehjul.» Hehe. Jeg skal i hvertfall finne frem reserveimmunforsvaret mitt.

Helt ærlig, så mistenker jeg meg selv for å gjøre meg selv mer syk fordi jeg ikke har noe lyst å dra på skolen for tida. Har skikkelig mista motivasjonen igjen. Riktig nok har jeg utvida fravær, og kan tillate meg selv å være borte litt ekstra – og jeg er faktisk syk på ekte nå – men jeg hadde nok vært i bedre form hvis jeg hadde hatt mer lyst til å gå på skolen, om dere skjønner.
Det teiteste er jo at jeg, på grunn av en motivasjonssvikt tidligere i høst, allerede står og vipper på kanten av det utvida fraværet i ett av kunnskapsområdene, så om jeg tillater meg å være mer syk i de timene, så kan det hende at jeg ikke får ta eksamen i det til våren. Teit er det, for jeg hadde faktisk legeerklering på motivasjonssvikten, men skolen insisterer på å gi meg fravær allikevel – men samtidig syns jeg faktisk at det kanskje er likegreit, for kanskje jeg får det litt bedre med meg selv om jeg har et kunnskapsområde mindre å konsentrere meg om til våren. Jeg klarer jo åpenbart ikke å studere heltid, når jeg blir syk og mister motivasjonen hele tida. Eller, klarer og klarer, jeg klarer det jo. Jeg er jo faktisk jævlig flink på skolen, men motivasjonen er en stor del av klaringa, liksom. Nei, jeg vet ikke. Jeg har nok noen timer ekstra å gå på, og så får jeg høre med skolen hva som egentlig skjer om jeg får for mye fravær.

img_5111

Her har jeg grodd fast. Pysjamasbukse: Ellos. Pute: Indiska. Lol.

 

Høst

img_4956img_4957img_4959img_4963

img_4987img_4992

Instagram: @margreteg

Jeg har snart bursdag. Snart er det jul. Jeg har bakt pepperkaker, og kjøpt nye telysholdere. Jeg prøver å ta bilde hver gang jeg ser et fint tre ute, for høstfarger i naturen er jo egentlig det peneste jeg vet om, men nå begynner det å bli så kaldt ute at telefonen slår seg av hvis jeg åpner kameraet, og dessuten er jeg redd for at folk skal tro jeg er skikkelig dust når jeg vil ta bilde av absolutt alle trærne jeg går forbi. Egentlig så vil jeg at det skal være høst hele året. Dét kan jeg ønske meg i bursdagsgave. Helårshøst. Da kan jeg bake pepperkaker, pynte med gresskar og tenne masse stearinlys hele tiden. På ekte syns jeg det er skikkelig vanskelig å si hva jeg ønsker meg til både jul og bursdag. Jeg har nemlig en uvane med å kjøpe meg ting selv med en gang jeg får lyst på noe, slik at jeg aldri rekker å ønske meg noe som helst. Så det enkleste er vel egentlig å ønske meg penger til å kjøpe flere ting. Eller fred på jord, og sånt.