Paris, dag 123

I morgen reiser vi hjem. Vi har vært i Paris i 123 dager, eller akkurat litt over fire måneder. Jeg gleder meg til å dra hjem, men gruer meg til flyreisen.

Det har vært en helt spesiell opplevelse å bo i denne byen, men jeg føler på så mange måter at jeg er ferdig med det. En fin erfaring å ha med seg, men det blir bare klarere og klarere for meg at jeg ikke er skapt til å leve i det tempoet slike storbyer forventer.

Jeg gleder meg allerede til å komme tilbake om noen år, til å gå i de samme gatene og kjenne meg igjen, til å tenke på at «her er den restauranten vi spiste på den gangen» eller «i denne parken hadde vi det gøy sammen hele gjengen» eller «i denne butikken kjøpte jeg den kjolen som jeg har brukt så mye». Og det er nettopp det – jeg tror Paris er til for å gå rundt og mimre, eller for å gå rundt og se nye ting; men ikke for å bo her. I alle fall ikke for meg. Jeg innbiller meg at Paris er en mye bedre opplevelse dersom man bare er her på besøk, bare for en kortere periode. Noen dager på et hotell eller et par uker i en leilighet ser jeg fint for meg, men fire måneder er rett og slett for mye.

Jeg håper jeg har rett i at jeg har lært mye mens jeg har vært her, spesielt at jeg har lært mye om meg selv. Men hele poenget med disse månedene ble vel nådd da jeg plutsleig en dag våknet opp og innså at jeg hadde lært fransk. Selvfølgelig er jeg ikke i nærheten av å snakke eller forstå flytende, men en dag ble det bare lettere å forstå og gjøre seg forstått – selvfølgelig i settinger som på butikk og restaurant, men foreløbig er jo det hovedpoenget. Til høsten skal jeg etter planen fortsette med fransk i Trondheim, rett og slett fordi jeg tenker at hvis jeg en gang skal fortsette med språket, bør jeg gjøre det nå snarest mulig før jeg glemmer alt.

20140529-122231-44551068.jpg

De siste ukene har jeg som sagt bare hatt ferie og kost meg. Etter at mamma og pappa dro hjem kom Henrikke på besøk, og de siste dagene hun var her gjorde vi fine ting som å stå over to timer i kø i regn for å gå ned i Paris’ katakomber, og å klatre alle trappene opp til Sacre Coeur fra feil side av byen, for så å gå opp alle trappene til selve domen i kirka. Men vi har også spist makroner og cupcakes og gelato, stappet i Henrikke litt snegler og drukket to flasker Bailey’s og delt en dyr flaske rødvin mens vi så Twilight.
Etter at Henrikkus dro hjem har vi hatt en siste taco- og kortkveld hos Maja og Maren, og jeg har gått tur for å hilse på Edith Piaf på Père Lachaise.

20140529-115028-42628895.jpg 20140529-115026-42626862.jpg 20140529-115032-42632707.jpg 20140529-115027-42627798.jpg 20140529-115029-42629840.jpg  20140529-122231-44551993.jpg

 

 


Jeg er litt usikker på om jeg skal fortsette med bloggen når jeg kommer hjem. Eller til høsten i så fall. I utgangspunktet skulle det jo bare være utløp for skrivelysten og en lettere måte å fortelle hva jeg foretok meg disse fire månedene, så om jeg ser grunnlag for å fortsette senere må jeg rett og slett tenke litt på. Det jeg i alle fall vet, er at om jeg fortsetter med bloggen, så ønsker jeg å skrive mer personlig, og å skrive mer om mine meninger – ikke bare «så gjorde jeg det, og så var vi der og gjorde det og etterpå gjorde vi det», for det blir fryktelig kjedelig i lengden, spesielt hvis man faktisk ikke gjør noe spesielt.

Nei vi får se. Nå skal jeg gå meg en tur og forsøke og nyte mine siste inntrykk av byen. Ha en fin dag!

Turisme del 1

Jeg tok virkelig meg selv på ordet da jeg sa til meg selv at jeg faktisk må gjøre noe de siste ukene jeg har her, og ikke bare sitte i leiligheta og kope i tre uker før vi reiser hjem. Så mandagen, etter siste lunsj med hele gjengen ( 😦 ), dro Maja, Maren, Camilla og jeg på akvarium, og hilste på 24 hai og en 27 år gammel fisk. Nemo og Dory var også der, men de var så fryktelig lite fotogene… Også var det ikke lov å fiske fisken!

20140515-011442.jpg 20140515-011433.jpg

20140514-032718.jpg 20140514-032738.jpg20140514-032654.jpg

Etter akvariet trosset vi regnet og gikk opp til Trocadero, hvor det på grunn av de høljende tilitersbøttene nesten ikke var folk i det hele tatt. Veldig merkelig å være på et slikt turiststed uten en eneste turist, men det var jo ikke noe gøy likevel, for regnet var både vått og kaldt og lite koselig.

20140514-032637.jpg 20140514-032457.jpg 20140514-032441.jpg

I går kveld var vi på kvempekoselig kort-kveld hos Maja og Maren, hvor jeg ble president én gang, og Victoria viste seg å være en mester i Amerikaner, selv om hun aldri hadde spilt det før.
I dag møtte jeg Maren og Camilla ved Sacre Coeur, og vi tilbragte noen gode timer med å gå rundt på Montmartre og se på både gater og turistsjapper. Men mens vi satt og spiste cupcakesene våre på en benk bak en karusell, så satt det plutselig to menn og pekte og snakket om oss – som ikke var noe koselig i det hele tatt. Den reddet vi oss fra med å etterligne grimasen til hesten på bildet under. Men sola skinte og det var mistenkelig lite turister = fin dag.

10325315_10152251052561743_4007311734868034489_n 10349966_10152251053556743_6921711263914634937_n

20140515-005206.jpg

10300707_10152251052051743_7043658317450669003_n

Jeg prøvde å ta et bilde av selve kirka, men tok visst en ufrivillig selfie i stedet:

20140515-005058.jpg

20140515-005112.jpg

 

Men så spiste vi cupcakes, og gikk hele veien hjem til Maja og Maren i Battignolles, før vi møtte Victoria for å spise snegler og froskelår på en restaurant ved Saint-Michel. Skulle tro turisten i meg har fått overdose nu, men jeg klarer vel litt til.

20140515-005038.jpg

20140515-010149.jpg

 

Noen av bildene i dette innlegget har Maren tatt, tusen takk kjære.

I morgen skal vi på La Défense på shopping, og på fredag kommer endelig mamsen og papsen på besøk ❤

Eksamenståke del 2

Bare stikker innom for å fortelle at jeg fortsatt lever oppi helvetesuka. Jeg lever veldig godt faktisk. Egentlig mistenkelig godt, for jeg. er. ennå. ikke. nervøs. Akkurat det gjør meg faktisk nervøs. I morgen har jeg muntligeksamen, aka den eksamenen som jeg gruer meg mest til, men jeg er så overmåtelig rolig innstilt på det hele at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Ser for meg at panikken kommer klokka fem i natt…

Oppi eksamenståka tok vi oss pause på onsdagskvelden for å feire bursdagen til Claudia på den asiatiske restauranten hvor vi frekventerer på Oberkampf, og etterpå en runde med shots på en bar i samme området.

20140504-201914.jpg 20140504-201908.jpg

 

Torsdagen gikk veldig rolig for seg, det eneste jeg foretok meg annet enn eksamensmessig, var å gå tur. Gikk faktisk nesten helt til Chinatown før jeg oppdaget at det regnet katter og hunder rundt meg (Ikke en referanse til ymse kinesiske kjøttretter, det bare regnet veldig mye og jeg befant meg i chinatown).

Fredag hadde vi repetisjon i kunsthistorie, og etterpå spiste jeg kjip pasta på en italiensk restaurant ved Cadet, og dro meg selv hjemover for å pugge Victor Hugo. Lørdag kom jeg i havn med presentasjonen til muntligen, og øvde på den sammen med Sara over indisk mat på kvelden. I dag har jeg hatt fransk-date med Maren i Buttes Chaumont, og middagen i kveld består av nudler og oreokjeks til dessert. Nam. Nå skal jeg finne ut hva jeg skal ha på meg i morgen, så skal jeg ta meg en laaang dusj og legge meg tidlig.

20140504-202259.jpg

Hjelp, der meldte stresset seg.

Eksamenståke, hvor?

Jeg er lei av ganske mange ting nu. Jeg er lei av at det tar meg 30, varme minutter å komme meg på skolen hver dag, jeg er lei av at folk på metroen ikke eier folkeskikk, og jeg er lei av at jeg kun møter kjekke menn på metroen – når jeg kun er halvvåken og svetter som en gris på grunn av varmen og mangelen på luft. Jeg er lei av at folk ikke skjønner hva jeg sier, selv når jeg vet at jeg bruker de rette ordene – bare fordi de har en spesiel sjargong på det på akkurat det bakeriet. Jeg er lei av å aldri få til å uttrykke en mening fordi når jeg har noe å si, så får jeg tungekrøll og det høres mer ut som at jeg snakker kinesisk i Italia enn fransk i Frankrike. Jeg er lei av å måtte kjøpe vann i butikken, og når jeg er fri så smaker vannet fra kranen kjempekjipt.

Men mest av alt er jeg lei av at jeg ikke klarer å konsentrere meg om å jobbe med eksamen. Hjelpe meg, det er faktisk bare nå seks dager til muntligen, og åtte dager til jeg er ferdig med hele Gateway. I dag satt jeg og leste fransk historie høyt for meg selv i nesten tre timer da, grammatikken er vanskelig men ikke forferdelig, og jeg er kommet i gang med presentasjonen til muntligen. Så det er ikke krise; det ordner seg nok. Men samtidig så vet jeg at det er så mye mer jeg kunne gjort ut av tiden om jeg bare hadde hatt viljestyrke nok.
Fordi det er så godt med motivasjon, så jeg må bare dele denne medaljen Maren tegnet til meg for min innsats med noe lekse-greier i forrige uke:

20140429-215406.jpg

 

…og så øver jeg på verb på do, da:

20140429-214757.jpg

 

Befant meg plutselig på en klesbutikk i dag da jeg gikk fra skolen, og fant ut at det var lurt med litt pre-eksamens-motivasjons-shopping. I anledning min absolutte yndlingsfilm, Mean Girls, sitt 10 årsjubileum i morgen – på en onsdag!!! – så ble det helt tilfeldig litt rosa, hehe.

20140429-214812.jpg

 

Jo, vi var på kino på lørdag! Claudia hadde så lyst å se «Une Promesse», som i følge IMDb er en fransk film med britiske skuespillere, satt i Tyskland i tiden før og under første verdenskrig. Men i alle dager – mindre handlingsladet film har jeg ikke vært borti. Hele filmen var slik:
Begynnelse – begynnelse – Alan Rickman – begynnelse – krig – Alan Rickman dør – begynnelse – ferdig.
Ingen spenningskurve, og hele filmen var egentlig bare et eneste stort antiklimaks. Vakker film, estetisk sett, men hallo. Hvis man liker kjedelige kostymedramaer er jo dette midt i blinken da. Her er traileren, hvis noen er interessert i å se den:

 

Søndag fant Victoria og jeg ut at vi kanskje burde komme oss litt ut av huset på kveldingen, så vi bestemte oss for å stikke hodet ut døra og bestille en pizza i bakgården. Neida, vi gikk helt ut på fremsida, men så hadde pizzarestauranten plutselig stengt, så da dro vi på en kinesisk restaurant oppi gata, hvor de blant annet hadde dette på menyen:

20140429-214804.jpg

I det hele og det store er kanskje det der den verste restaurant-opplevelsen jeg har hatt siden jeg kom hit. Da vi spurte pent og hyggelig på fransk om å få en engelsk meny, så kom de med et skittent, sammenklistret A4-ark-opplegg, og da vi etter langt om lenge fikk bestilt og han fikk med seg hva vi ville ha, så fikk Victoria til slutt sin mat, men min kom ikke. Et kvarter etter at hun hadde fått sin, spurte jeg hvor det ble av min, og da var det som om han hadde glemt det. Da maten kom var det ikke det jeg hadde bestilt, og da vi fikk regningen (etter mange stygge blikk fra en annen kelner), kom plutselig en tredje kelner bort til bordet og stilte seg opp og så på oss mens vi tok frem penger, selv om vi ennå ikke egentlig var ferdige å spise. Uff, skal så aldeles ikke tilbake dit.

 

Nei, dette ble bare babling. Også en del av prosjekt Margrete-gjør-alt-annet-enn-å-øve-til-eksamen. Lagde forresten nachos til middag i går, det er vel ingen som trenger oppskriften til det til imorgen? #oppskriftsonsdag

«Skriv det på bloggen» del 2

Våknet i morges og innså at jeg ikke hadde sovet i det hele tatt, og at det hang en mørk sky av irritasjon over den bankende hodepinen min. Dessuten verket halsen (mandlene skal bort, seriøst), så jeg måtte bare godta at jeg ville få mye mer ut av dagen av å bli hjemme og pugge enn å tvinge meg selv ut i regnet. Men hodet mitt funker ikke til noe mer fornuftig enn å oversette leksa i Google Translate uten å finne adverbene som passer inn på rett sted – så da passer det kanskje heller bra med en ny utblåsning av irritasjonsmomenter: (mange av disse punktene har kommet frem i samtale med mine venner (jeg er altså ikke den eneste her som irriterer meg over ting).)

 

  • Vinaigrette på salat. Nei, jeg bestilte ikke eddik. Jeg husker ikke heller at jeg bestilte salat, men det er jo greit. Men jeg er ikke interessert i å spise salat når den ikke engang smaker salat, og den bare ligger der som er kjipt forsøk på en sunn siderett. Nei.
  • Mennesker med ryggsekk på metroen. Jeg stod her om dagen på en veldig stappfull metro, hvor den store, høye mannen som allerede lente seg på meg, bøyer seg ned og tar på seg en ryggsekk. Denne fikk jeg selvfølgelig midt i ansiktet. Akkurat denne historien endte med at han ikke så meg da jeg skulle ut av vogna, så jeg måtte faktisk dytte unna hele ryggsekken. Men altså, ryggsekk i seg selv er jo som alle vet tyveri-felle, men om du insisterer på å bruke det  – ta den av deg og hold den i hånda/sett den mellom beina når metroen er stappfull. Please.
  • Innkastere på restauranter. Kanskje vi bare ville se litt på menyen? Menyen som faktisk henger utenfor slik at man skal få lov til å se på den før man går inn. Dere trenger ikke tvinge oss inn, har vi lyst på maten deres finner vi ut av det selv.
  • At det ikke går an å kjøpe nattmat her. Alle gatekjøkken stenger kl 02, og Maccern åpner tidligst kl 07, så om man er sulten mellom da – og de fleste utesteder stenger et sted mellom de to klokkeslettene – så, nei det går ikke.
  • Innpå temaet med nattmat – en kebab her består av tørt kjøtt og litt løk i en lefse eller en halv baguett, kanskje med litt pommes frites på siden, med hvitløksdressing OPPÅ pommes fritesen. Why? Trodde aldri jeg skulle si det, men jeg savner norsk kebab.
  • At restauranter har stengt mellom kl 14 og kl 19. Jeg kan akseptere at de ansatte trenger sin siesta eller hva det nå er det gjør når de ikke jobber, og at vi som nordmenn har et annet konsept om middagstid (her spiser du lunsj kl 13 og middag gjerne etter kl 20 mens jeg gjerne vil ha middag kl 16.30) – men tenk så mange kunder (les: turister) de faktisk går glipp av mens de har stengt!
  • Når cafeer, bakerier o.l. har dørene åpne og til all antagelse har åpent, og så får du ikke handle fordi de egentlig har stengt. Går det ikke an å bare lukke døra, og så åpne den når dere åpner?

 

Nei i alle dager, ble lista bare så kort?

I kveld, etter at jeg klorte meg selv ut av senga og på med klær (jeg skrev egentlig mesteparten av dette innlegget i formiddag), har jeg vært og spist indisk sammen med Maren, og nå sitter Victoria og ser Harry Potter mens jeg spiser Ben and Jerry’s og blogger og varmer opp til Mean Girls’ tiårsjubileum neste uke. Vi har blitt enige om å se film sammen (altså samme film samtidig) etterpå, og vi endte vel opp med The Mortal Instruments så vidt jeg vet. Dessverre ikke Mean Girls. Ha en fin kveld!

Eksamen om 10 dager, forresten. Hjelp.

Kjærlighetserklæring og litt selvrealisering på en lørdag

Tuva. Tuvis. Min kjære Tufs. Din massasje var meg god, det kjente jeg i mitt blod. Selv om mitt dikt er nå betaling, og en del av vår avtaling – må du vite at det jeg sier nå, er det jeg vil du skal forstå. Du kunne vært min skatt; for meg en kosete katt – så om du vil være min, lover jeg å være fin. Hvis du vil ta turen, Tuva Muren, til mitt hjerte, så unngår vi begge smerte. Så hva sier du, skal det være oss to nu?

 


 

Ja, den der kan få forklare seg selv til de som ønsker å forstå… Ellers hører jeg rykter om at det er påske andre steder i verden, men her merker jeg ikke noe annet til det enn all påskehare-sjokoladen i butikkene. Nei, det skjer ikke så mye her. Har begynt å øve til eksamen, og klarte faktisk å være på skolen alle timer alle dagene denne uka også. Flink. Akkurat nå begynner vi snart å ordne oss for å dra på vors, og så på det som visstnok skal være «den greia» av fest og sånt vi opplever mens vi er her. Nesten 5000 påmeldte på facebook og 30€ i inngang, det jo bare bli interessant.

 

Jo, på torsdagen gjorde vi en oppgave i grammatikken som gikk ut på: «hvis jeg var en … ville jeg vært …». I timen ble jeg egentlig litt overrumplet og visste ikke helt hva jeg skulle svare på noen ting da jeg syns dette er en oppgave som ikke har noen ting med grammatikk å gjøre i det hele tatt, men i ettertid har jeg tenkt over det og kommer frem til følgende:

Hvis jeg var en følelse ville jeg uten tvil vært irritasjon. Hvis jeg var en feil ville jeg vært en grammatikkfeil slik at jeg faktisk kunne bli rettet på. Hvis jeg var en bok ville jeg mest sannsynlig vært en fremmedordbok, og jeg ville selvfølgelig vært høst om jeg var en årstid. Moral passer ganske bra til kvalitet, og dødssynd er ganske sikkert arroganse. Det er ingen tvil om at jeg ville vært en katt dersom jeg var et dyr, og grunnen til at jeg velger sushi på matrett er at du aldri helt vet hva du får – av og til er innholdet på utsiden, av og til er det godt pakket inn, og alle råvarene er i seg selv ganske enkle, men blir noe helt annet når de settes sammen.

Så der har dere det! Ønsker dere alle en fin påskeaften uansett om den markeres med lammelår eller flatfyll. Så kan vi jo kanskje tenke litt på dette også:

Wumo 18. Apr 2014

(Fra VGs humorside Helt Normalt)

Oppskrift: Grønnsakssuppe

Eller i dette huset kjent som «Wooh-suppe mot sykdom». I kjent Fotballfrue-stil innfører jeg herved ukentlige matoppskrifter på bloggen. Riktignok tviler jeg på om det blir å skje mer enn en gang, men jeg kan da gjøre et forsøk. Kanskje det til og med blir matblogger av meg etterhvert.

Victoria ønsket seg denne suppa i dag, så da ble det slik. Vi spiser jo som kjent veldig sjelden middag hjemme, men det burde vi kanskje innføre oftere, spesielt med tanke på hvor billig det faktisk er. Betalte ca 15€ for alle ingrediensene, tilsvarende 130 norske kroner, og når vi er to personer og det blir mat for flere dager fremover – så er det et ganske OK prisnivå.


Dette trenger du:

Bilde

Champignon – neper – stangselleri – løk – hvitløk – gulrot – potet – kjøtt – krydder – smør

Det som er så fantastisk med å lage grønnsakssuppe, er at alt av mengder kan du bestemme selv. Vi er veldig glade i hvitløk, så jeg brukte vel fem store fedd i dag, og ca en halv vanlig løk. I dag kjøpte jeg gulrot og potet ferdig oppskjært, rett og slett for å spare meg selv for arbeid, men det er jo helt OK når det er rene grønnsaker og det ville kostet meg like mye å kjøpe dem utenom. Som regel er det helt krise å kjøpe kjøtt her i Paris, så jeg velger vanligvis det som ser greit ut og samtidig har et akseptabelt prisnivå. I dag ble det kalv og bacon, og for alt du gjør, ikke kjøp ferdig suppekjøtt. Kjipeste kjøttet jeg har vært borti… Jeg fikk opp øynene for stangselleri under detoxen min i januar, men har faktisk ikke sett det i butikk her før idag. Jeg savner også kålrabi. (Legg forresten merke til det koselige påskekortet på benken som jeg fikk i posten fra mor her om dagen ❤ )

Bilde

Skjær alt opp i biter…

Bilde

..og smelt smør (ca to spiseskjeer) i en kasserolle, og brun champignon, hvitløk og kjøttet sammen med pepper i et par minutter. Kjøttet trenger ikke å gjennomsteke.

Bilde

Ha oppi alle grønnsakene, fyll på med vann, og la trekke under lokk ca en halvtime. Rør rundt og smak til med mer krydder om nødvendig.

Bilde

Bon appétit!


I morgen har jeg fremlegg i kunsthistorie, og egentlig så mistenker jeg meg selv for å kun ha laget dette innlegget som en del av «gjør alt annet enn kunsthistorie»-syndromet jeg har oppdaget i meg selv. Men jeg føler faktisk at jeg på dette tidspunkt har gjort alt jeg kan før fremlegget, så nå får det bare stå til. Skal prøve å legge meg i fornuftig tid i kveld (altså for minus en time siden) slik at jeg kanskje er litt våken i morgen. I dag må jeg ha sett fryktelig trøtt ut; læreren min beordret meg nemlig til å lage sterk kaffe til meg selv før han begynte undervisningen i morges.

Fra Lenin til lakksko, til MORD?!

Enda en rolig og tildels søvnløs helg har passert hos oss. Lørdag kveld serverte vi norsk taco for seks på vårt lille kjøkken, som såvisst ble en koselig og intim affære. Vi har det som tidligere nevnt temmelig trangt på kjøkkenet. Samtaleemnene sto løst, men vi endte som alltid opp med Russland og norske dialekter – gjerne de to i en sammenheng. På søndags formiddag våknet jeg kl 11.13, og tenkte med det samme: «JA, jeg har sovet lenge!», men så viste det seg at jeg var jo ikke uthvilt i det hele tatt likevel, så daså… Sover stadig like dårlig altså.

Søndags kveld, etter at jeg hadde slitt med fransk politikk og kunsthistorie hele dagen, dro vi for å spise middag sammen med de andre, og endte plutselig opp på en bar, hvor vi plutselig fikk adressen til en salsa-klubb og en runde med gratis shots fra bartenderen. Vi bare «Jada, skole i morgen tidlig – null stress! Vi drar og danser salsa!», men så var det dårlig stemning utenfor salsa-plassen, så vi dro på en annen bar og drakk mer øl i stedet. Men det var altså ikke noe problem å stå opp og komme seg til skolen – jeg var til og med en time for tidlig ute i dag. Skjønner jo at jeg har et problem med klokka på mandagsmorgener, men det var jo egentlig OK, for jeg fikk faktisk gjort litt lekser på den timen. Det verste var vel at det gikk ut over Victoria, som skulle starte en halvtime etter meg (altså en og en halv time etter at jeg faktisk dro), når jeg febrilsk prøvde å vekke henne for at ikke hun skulle forsove seg – når det var jeg som tok helt feil.

I dag skulle vi spise middag sammen med Klamydia (Mina og Claudia, hehehe), men så var pizzarestauranten vi skulle på plutselig stengt, og ingenting annet fristet, så vi endte opp på Hippotamus (?), som bare i seg selv var en gedigen skuffelse. Treg service, lite blide servitører, generelt kjip mat og stive priser. Men desserten var god da, og det viste seg at det gikk an å lure prisene på menyen litt med å faktisk bestille en meny, men bytte ut innholdet på menyen til noe annet for bare et lite tillegg i prisen – som likevel ble billigere enn å bestille alt hver for seg.

Nå skal jeg sent på natta skrive ferdig en oppgave om hva jeg har gjort i helga (flott, da kan jeg egentlig bare oversette det jeg har skrevet her).

Tilfeldig bildedryss følger:

20140415-001153.jpg 20140415-001208.jpg 20140415-001217.jpgSnartur i Jardin des Plantes på søndag.

 

20140415-002001.jpg

Her drikker jeg milkshake sammen med Sara på trappene ved Pompidou (Lørdag). Jeg har skrekkfilm-hender.

 

20140415-001227.jpg

…og MORD?!

Neida, det har vel ikke skjedd et mord (hvem vet?), men dette synet møtte oss altså på Châtelet når vi var på tur hjem idag. The dangers of Paris, altså. Hvis du har sett 2 Broke Girls (som jeg håper at alle gjør, jeg er forresten generelt veldig lik Max (bortsett fra oppvekst-greia da)), så håper jeg at du tar denne sammenligningen før jeg i det hele tatt skrev det. (Spol gjerne et minutt fram for selve poenget):

 

God natt!

Frisør, bringebær-øl og pinneis

Jeg kjente et stikk av lykke her om dagen. Det kom helt plutselig, og jeg skjønte ingenting. Jeg var glad. Det skjedde midt i en grammatikktime, og det var absolutt ikke det at jeg fikk til det vi jobbet med, for subjonctif er noe dritt, men jeg hadde det plutselig veldig bra inni meg. Men så ble jeg så skremt at jeg forsøkte veldig hardt å tenke på noe annet, og da jeg kjente etter igjen var det helt borte. Jeg vil jo faktisk være lykkelig da, det er ikke det at jeg ikke vil ha det bra. Men følelsen av glede er så langt unna i hodet mitt, at jeg vet faktisk ikke hvordan jeg skal takle det når den kommer. Lykken. Den som var der uten noe varsel, den som bare kom. Den som ikke kommer når det passer. Nei, jeg vet ikke jeg altså. Det er jo faktisk litt krise når jeg blir skremt av å være glad. Hva skjer liksom?

I dag er store deler av skolen i Lyon, men siden jeg er så fryktelig lite glad i å reise – og spesielt ikke å sitte på tog i flere timer når det er snakk om å reise hjem samme dag – så tenkte jeg kke engang tanken på å melde meg på den turen. Derimot har jeg vært hos frisøren i dag for å freshe opp frisyren litt. Victoria var hos samme frisøren på tirsdag, og ble veldig fornøyd. Rock Hair på Bastille (utgang 8 fra metroen), om noen her vurderer å klippe seg, men ikke er helt sikre på om de tør gjøre det her i Paris. De snakker engelsk, og faktisk litt svensk av alle ting. Morsomhet: under klippingen kom frisøren plutselig over noen flekker med mørkt hår innimellom, og bare «Har du hatt røde striper eller noe tidligere?» Jeg bare «for et år siden så det slik ut:….»

20140411-203923.jpg

…og han bare «åååja, skjønner!». Men han syns heldigvis at det mørke passet veldig fint sammen med min naturlig vakre jordbærblonde farge, så jeg kan vel være fint fornøyd med den. Derimot er mitt fine naturlig vakre hår også naturlig tørt, så jeg kjøpte med meg en hårkur for å prøve å fikse det litt. Så da får vi se om den funker. Ellers får jeg vel bare godta tørt hår resten av livet. Nå ser det slik ut forresten: (I snapchat-selfie-kvalitet, riktignok. Bedre bilder kan dere ikke forvente av meg.)

20140411-202633.jpg

Etter at jeg dro fra frisøren møtte jeg Sara, og vi kjøpte oss en pizza og en sekser med bringebær-øl (som var fryktelig godt og forfriskende), og satte oss ved Canal St. Martin og nøyt været. (U)heldigvis viste det seg at vi hadde satt oss rett ved siden av en ungdomsskole eller noe, hvor det etterhvert ble skikkelig dramatisk da en av gutta kastet et par solbriller som tilhørte en av jentene rett ut i kanalen, og hun (forståelig nok) klikka helt, og alle venninnene bare helt crazy på fransk og greier typ en meter fra der vi satt. Men så fikk vi et par pinneis av et par damer som hadde kjøpt litt for mye til seg selv, så det var jo veldig koselig til slutt.

20140411-202623.jpg

 

Noen timer senere gikk vi derfra og endte opp på en Starbucks like ved skolen, men så begynte det å bli kjølig ute så vi dro hjemover. I kveld tror jeg at jeg må se en fransk film, og i morgen og søndag må jeg konse skikkelig om både politikk og kunsthistorie. Men så får vi jo se om været er fint da…

 

 

«Skriv det på bloggen»

Det er ingen hemmelighet at jeg er ofte irritert; i det hele og det store vil jeg påstå at jeg føler irritasjon opp til 70-80% av dagen, noe jeg til stadighet lar gå ut over alle rundt meg. (Beklager.) Jeg har her listet opp en del ting som irriterer meg for tiden, både om å bo i Paris (eller andre storbyer forsåvidt) og sånn generelle irritasjonsmomenter i hverdagen. Så kan du jo lese bare for å irritere deg over min irritasjon, eller kanskje finne noe å si deg enig i.

 

  • Setningen «je suis allé voir» på fransk. Hvorfor kan jeg ikke bare si at jeg besøkte hva eller hvem, men dette tåpelige jeg er dratt å se – HÆ?
  • Menn som tror det er OK å rope kommentarer etter meg bare fordi jeg er jente. Bare nei.
  • Fulle folk. Både ekle, gamle menn og hormonelle ungdommer – spesielt på metroen. Det er bare så usjarmerende å være vitne til…
  • Feil bruk av ordet «deprimert». Nei, du blir ikke deprimert av at det regner ute eller at yndlingsserien din har sesongavslutning. Du blir lei deg. Lær forskjellen folkens.
  • Folk på metroen som hører på musikk på headset, så høyt at alle i hele vogna  tvinges til å høre på den samme, dårlige musikken. For det er faktisk bare folk med dårlig musikksmak som gjør dette.
  • Folk som stopper opp midt på gata, rett foran deg – uten å bry seg om at du kanskje skal forbi, eller i det hele tatt innser at det fins andre folk i verden.
  • Kjærester. Spesielt kraftig forelskede kjærlighetspar på restaurant. Vi trenger ikke se på at dere spiser opp hverandre før maten kommer, ærlig talt. All cudos til kjærligheten altså, men det fins grenser for hva offentligheten trenger å være vitne til. I tillegg kjærestepar som går og holder hender på gata, og som ikke helt skjønner at det ikke er plass til andre folk rundt dem. Enda mer irriterende enn de som holder hender er de som holder fast i baklommene på hverandre – og klår.
  • Oppvask. Ikke det at vi har så veldig mye kopper og tallerkener her i leiligheten, men det er en tankevekker hvor mye skittenkopper to personer klarer å produsere i løpet av et par dager – og at alt dette pokker meg skal vaskes også. Stress.
  • Franskmenns oppfatning av resten av verdens språk-kunnskaper. Først og fremst forventer de at du skal kunne fransk, men hvis de kan engelsk og de skjønner at du ikke er helt stødig i fransk – da skal pokker ikke du få lov til å snakke fransk til dem.
  • At folk ser på deg hele tiden. Enten det er for at du ser bra ut, eller at du ser dårlig ut, eller rett og slett fordi du er kvinne – det er greit å ikke stirre, liksom.
  • Folk som aldri kommer tidsnok til avtaler. Meg selv inkludert. Jeg er notorisk sent ute, men likevel så skjønner jeg forskjellen på det å si til f.eks Victoria at «vi møtes rundt da-og-da» (fordi jeg vet at vi begge to kommer litt for sent) og når man gjør avtaler med folk man ikke kjenner så godt, hvorpå vedkommende er 40 minutter for sent ute fordi de ikke fikk tak i en taxi når metroen ville gått så mye raskere.
  • Høye menn som ikke skjønner at det finnes folk som er lavere enn dem. Det var faktisk en mann på metroen en gang som lente seg på meg, fordi han ikke gadd senke blikket sitt litt. Det er i sånne øyeblikk jeg kjefter på nordnorsk.
  • Feil oppfatninger om Lofoten. Vi spiser ikke fisk hver dag, vi trenger ikke flytte til Bodø for å gå VGS, og det bor mer enn 7 personer i Kabelvåg (ja, Jonatan – denne går litt personlig ut til deg, hehe)
  • Folk som sier «ehh» mellom hvert ord i hver eneste setning, spesielt i kombinasjon med et smatt hver gang de åpner munnen for å si et nytt ord. «Jeg eh smatt vet smatt ikkeehhh heltt». Please.
  • Skrivefeil. Kunne nesten skrevet et eget innlegg dedikert til hvor irritert jeg er over dette, men jeg kan jo korte det ned til forskjellen mellom og og å, og orddelingsfeil. Selvfølgelig, jeg kan godta at en og annen skriveleif dukker opp innimellom, men det fins grenser.
  • Tights som bukser. Bare nei. Ikke engang i 2009 var det hverken pent eller flatterende. Den eneste tightsten som er greit å bruke offentlig uten skjørt over, er treningstights, og den igjen er kun offentlig akseptert hvis du er på trening eller hvis du jogger eller  powerwalker. Hvis du likevel insisterer for å bruke tights som bukse, så må da du for alt i verden stå for det, og ikke gå og trekke i overdelen din for å dekke til rumpa. Det er uflatterende, det.
  • Folk på metroen som absolutt må av/på foran deg, selv om det er god plass. Can you not?
  • Også på metroen – av og til så er det faktisk fullt. Og vi er ikke i Japan hvor det står vakter og fysisk presser folk inn i vogna. Det går an å vente på neste tog, det er som regel bare to minutter unna.
  • Enda en metro-irritasjon – selvfølgelig så kan det i blant være koselig med litt musikk på ettermiddagen, hvis vedkommende som spiller faktisk er flink å spille på instrumentet sitt. Men jeg er ikke klar for Ave Maria kl 8 på morgenen eller surt plonkelonk-instrument med playback når man er sliten og på tur hjem om ettermiddagen.
  • Store kleskjeder/merker som reklamerer med f.eks: «Vårmote i Paris: Se ut over storbyen i en kort pastelldrøm» (direkte sitat fra Nelly.com) som egentlig betyr «Se ut som en prostituert i Paris: La menn spise deg opp med blikket mens kjolen din glir opp og du føler deg klam og ubehagelig fordi kjolen din er altfor trang.» La meg bare si at Paris er ikke så glamorøst som moteverdenen skal ha det til (med mindre du har rik kjæreste og muligheten til å farte rundt i Limousin hele dagen på vei fra et moteshow til et annet), og du må nesten godta at folk (menn) stirrer på deg om du insisterer i å ha miniskjørt og utrigning.

 

Nå tenker du kanskje «Hvorfor er du så negativ, du bor i Paris for faen» (hei, Lise Andersen – vi har det fortsatt bra!), og til det har jeg faktisk ikke noe fornuftig svar. Takk for meg.

 

Gateway College har forresten en bloggkonkurranse pågående, så om du syns bloggen min er kul (om ikke negativiteten min får deg til å se svart), så hadde det vært kjempegøy om du stemte på meg 🙂 Trykk her: http://www.gatewaycollege.no/praktisk-info/bloggkonkurranse/ for å komme til oversikten over alle Gateway-bloggene (Paris er helt nederst på sida). Siden jeg er glad i fair konkurranse oppfordrer jeg også til å sjekke ut bloggene til mine medstudenter. Mange av dem er mye flinkere enn meg til å ta bilder, hehe.