En hektisk periode og en pause fra sosiale medier?

Akkurat nå sitter jeg alene ved et bord i kantina på skolen. Jeg fryser, og har akkurat kjøpt meg en kopp kaffe. Jeg har spist lunsj med ei venninne, og nå sitter jeg og prøver å lage en oversikt til meg selv over alt jeg har å gjøre fremover. Jeg har det veldig travelt for tiden. Jeg har veldig mange prosjekter på gang, men dessverre merker jeg at hodet ikke er helt med. Det begynte egentlig allerede før jul, jeg måtte jo gi opp det «blogge hver dag i adventstida»-prosjektet mitt – både fordi finner ut at jeg rett og slett ikke får til å skrive når jeg er i Kabelvåg, og fordi jeg begynte å ramle ned i en depressiv episode. Og nå må du slappe av, mamma, for du vet jo at det går bra med meg og at jeg hadde det veldig fint hjemme i jula. Men depresjonen har tydeligvis bestemt seg for å gjøre et tilbaketog.

Det begynte med at én dårlig dag ble til flere, matlysten ble dårligere, og alt som er irriterende vokste seg større. Nå har jeg igjen begynt med å la være å dra på skolen fordi jeg rett og slett ikke klarer å stå opp. Det er lenge siden sist. Da depresjonen var som verst, skjedde det ofte, men det siste året har jeg fått så sykt mye glede og energi ut av å være på skolen og sammen med folk, så når det nå skjer igjen, er kontrasten veldig stor.

Jeg har blitt veldig flink til å distrahere meg selv, men det er jo kanskje ikke så rart, når alt jeg gjør føles ut som at dytter meg nærmere et nervøst sammenbrudd, og det har jeg faktisk ikke tid til. Jeg skriver lister over ting jeg må gjøre i stedet for å gjøre dem, jeg hører på musikk for å unngå mine egne tanker, jeg er sammen med venner for å slippe å være alene. Men selv når jeg er alene og har det stille rundt meg, får jeg ikke tak på tankene. De flyr forbi og forsvinner før jeg i det hele tatt har fullført dem. Det er som om det ikke engang er meg selv jeg hører.

Jeg har veldig mye greier på gang for tiden (i tillegg til studiet), og det er egentlig bare ting som burde glede meg over, men det eneste jeg kjenner på for tiden er stress og utmattelse. Jeg har en av hovedrollene i linjeforeningas årlige teaterproduksjon, og det er sykt gøy å være med på, men nå er det bare noen få uker til premieren så vi har øving nesten hver dag, og det trekker veldig mye energi, kjenner jeg. Og det stresser meg at jeg ikke har spilt teater (utenom noen få greier under barnehagelærerutdanninga) på over seks år, så jeg er redd for at jeg er skikkelig dårlig sammenlignet med de andre. Jeg har også et bloggprosjekt på gang, som jeg ikke helt kan fortelle om ennå, men som potensielt kan bli veldig stort. Om ikke stort-stort, så en veldig stor sjanse for meg, i hvert fall. Dette er kanskje den største sjansen jeg noen gang har fått servert, og det er akkurat det jeg har lyst til å holde på med – så hvorfor klarer jeg ikke å bare glede meg over muligheten, og hoppe i det med alt jeg har? Det er jo det jeg burde. Og det er det jeg prøver på, men det er som om det er noe i meg som holder meg igjen. Kanskje er jeg redd, kanskje jeg ikke har tatt helt inn over meg hva som skjer, jeg vet ikke.

En annen ting jeg kjenner på for tiden, eller, enda et element som stresser meg, er sosiale medier. Ikke at jeg bruker sosiale medier så sykt mye, men jeg kjenner at det er et stresselement at jeg alltid er tilgjengelig. Og ikke for å glemme hvor fort gjort det er å bare sjekke instagram, og så bli sittende i en evighet og scrolle, når jeg egentlig burde gjøre andre ting. Jeg har egentlig ikke lyst til å påstå at jeg er deprimert på grunn av sosiale medier, men samtidig tror jeg nok det er en sammenheng. Det stresser meg, så da burde jeg unngå det. Og det er jo faktisk en ting jeg kan styre unna, i motsetning til andre ting som foregår, som jeg må forholde meg til. Jeg tror på at de tingene man kan kontrollere, bør man ta tak i. Jeg har derfor bestemt meg for å ta en pause, typ slette appene fra telefonen, fra snapchat og instagram. Av logiske årsaker må jeg fortsatt være tilgjengelig på facebook og messenger, men jeg håper at ved å unngå snapchat og instagram, de to appene jeg bruker mest unødvendig tid på, vil jeg bli litt mindre stressa, og faktisk få mer tid til å gjøre ting. Jeg tror jeg satser på ei uke til å begynne med, og så får vi se hvordan det går. Ønsk meg lykke til, da!

Håper dere alle har hatt en fin januar, selv om jeg syns det virker som om alle andre jeg snakker med er like stressa som meg. Hvorfor er det sånn, egentlig? Det kan jo ikke være slik at alle går rundt og er superstressa hele tida. Det går jo faktisk ikke an.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s