50 spørsmål del 2

26: Hva ville du foretrekke av å miste alle minnene dine, og å aldri være i stand til å lage nye?
Å miste alle minnene mine, tror jeg. Det hadde jo vært veldig kjedelig å aldri kunne oppleve noe nytt. 

27: Er det mulig å finne sannheten uten å utfordre den først?
Ja, det tror jeg da. Eller, det kommer vel an på hvordan man angriper saken og hvilken sak det er, men man trenger vel ikke alltid å si at noe er noe annet, for å finne ut hva det egentlig er.

28: Har din største frykt noen sinne blitt virkelighet?
Alt rundt meg har aldri plutselig begynt å myldre av store edderkopper, så nei. 

29: Husker du den gangen for fem år siden da du var ekstremt opprørt? Spiller det du var opprørt for noen rolle nå?
Ja og ja. Jeg har dessverre alt for god hukommelse, særlig når det gjelder slike ting. Jeg tenker uansett at alt spiller en rolle fordi det har vært med på å gjøre meg til den jeg er i dag. Og ting som skjer påvirker jo også forholdet man har til andre mennesker. Kanskje, hvis ting hadde skjedd annerledes for fem år siden, hadde jeg hatt andre venner den dag i dag, men det kan man jo ikke vite. Jeg tror jo på en måte at alt skjer for en grunn, så de tingene jeg var opprørt for før, har ikke skjedd uten de skulle bety noe for fremtiden.

30: Hva er ditt lykkeligste barndomsminne? Hva gjør det så spesielt?
Dette høres jo helt trasig ut, men jeg kommer ikke på noe akkurat nå. Mye av det jeg opplevde i barndommen var jo ikke så kult, så selv om jeg jo også opplevde mye fint, klarer jeg ikke å plukke ut et enkelt «lykkelig» øyeblikk.

31: På hvilket tidspunkt i nær fortid følte du deg mest lidenskapelig og levende?
Vel, igjen uten å klare å plukke ut et enkeltminne, kan jeg jo si at hele denne høsten har jeg følt veldig mye. Og med den bakgrunnen jeg har, hvor jeg i lange perioder ikke har følt noen ting, eller alt har bare vært svart, opplever jeg at det å føle, ubehemmet og fritt, både det positive og det negative, er en ganske god indikator på at man er i live.

32: Hvis ikke nå, når da?
Når man har kapasiteten til det, vil jeg tro.

33: Hvis du ikke har oppnådd det ennå, hva har du å tape?
Oppnådd hva? Det – meningen? målet? Vel, meningen med livet tror jeg er et veldig vagt konsept det er vanskelig å lete etter, men de ulike målene eller ønskene man har, kan man vel fortsette å jobbe mot selv om man ikke har kommet dit ennå. Rart spørsmål. Man trenger jo ikke nødvendigvis å ha noe å tape på å ikke ha oppnådd noe allerede.

34: Har du noen gang vært sammen med noen uten å si noe, og etterpå følt det som om du nettopp hadde tidenes beste samtale?
Ja, det er vel gjerne kjennetegnet på et godt vennskap, det. Når man kan være sammen med noen uten at stillheten blir klein, uten at man føler behovet for å si noe, det er da ting faktisk blir sagt.

35: Hvorfor forårsaker religioner som har rot i kjærlighet så mange kriger?
Ingen aning. Eller, kanskje det har noe å gjøre med at alle er så opptatt av at de selv har rett, og det endeløse problemet med at folk ikke forstår at andre kan ha en annen forståelse av virkeligheten enn dem selv.

36: Er det mulig å vite, helt definitivt, hva som er godt og hva som er ondt?
Både ja og nei. Ja, fordi noen ting går under ren fornuft og empati ovenfor alt annet levende, og nei fordi det som er rett for noen ikke er rett for alle andre.

37: Ville du si opp jobben din dersom du vant ti millioner kroner?
Dette har jeg faktisk tenkt på noen ganger før, og kommet frem til vidt forskjellige svar. På den ene siden kunne jeg absolutt tenkt meg å ikke ha behov for å jobbe, men kunne gjøre hva jeg vil hele dagen. På den andre siden merker jeg jo at jeg har utrolig dårlig selvkontroll på det å ha rutiner når jeg f.eks ikke skal på skolen en dag, og jeg blir veldig fort rastløs når det går flere dager uten at jeg treffer folk. Jeg tror kanskje at hvis jobben min var det eneste stedet hvor jeg møtte andre mennesker, ville det vært kjedelig å ikke ha det å gå til. Men hvis jeg hadde et nettverk rundt meg uavhengig av jobb, kunne det vært kult å bruke tiden på for eksempel å skrive den boka jeg maser så mye om. 

38: Vil du helst ha mindre arbeid å gjøre, eller mer arbeid du faktisk liker å gjøre?
Akkurat det er vel en balansegang uansett, tror jeg. Jeg vil ikke risikere å bli overarbeidet av ting jeg liker å gjøre, for da risikerer man jo å ende opp med å ikke like det lenger. Jeg liker å ta det med ro, og trenger mange pauser i hverdagen, så jeg hadde nok foretrukket å ha mindre arbeid å gjøre.

39: Føler du at du har levd akkurat denne dagen hundre ganger før?
Litt, men ikke egentlig. Jeg har jo hatt uendelig mange dager som har starta med ei bok på kjøkkenbordet hjemme i Kabelvåg, og endt med en time-halvannen foran speilet på badet, men de færreste dager er helt like, og akkurat denne har jeg ikke opplevd før.

40: Når var sist gang du tok et steg inn i det ukjente uten å ane hva som kunne vente deg?
Da jeg begynte på drama og teater i høst, tror jeg. Jeg visste jo sånn høvelig hva studiet gikk ut på, men jeg ante ikke i hvor stor grad livet mitt skulle forandre seg på grunn av det.

41: Hvis du visste at alle du kjenner skulle dø i morgen, hvem ville du gått på besøk til i dag?
Det har jeg absolutt ingen aning om. Skulle man endelig gripe sjansen til å fortelle noen noe man har tenkt på lenge, når det er siste mulighet du har, eller er det egentlig ikke noe vits, og det beste hadde vært å tilbringe dagen helt som vanlig, sammen med de du foretrekker å tilbringe tid med i hverdagen?

42: Vil du være villig til å redusere forventet levealder med 10 år for å bli ekstremt attraktiv eller berømt? Ville svaret vært det samme om forventet levealder var 10 år fra i dag?
Tja. Ikke dersom forventet levealder var 10 år fra i dag, men kanskje om jeg likevel hadde mange år igjen. Forventet levealder er vel ganske høyt for tiden, og jeg vet ikke om jeg er interessert i å leve til jeg blir 90 uansett. Så hvis jeg kunne bli berømt på et selvvalgt grunnlag, tja.

43: Hva er forskjellen mellom å være i live og å virkelig leve?
Da jeg var skikkelig deprimert, var jeg jo i live, men jeg levde ikke noe særlig. Jeg tror, som nevnt over, at det å oppleve ulike følelser er med på å gjøre at man føler seg levende. Kanskje det å bryte litt ut av rutiner også. Å være i live krever jo egentlig bare pust, men når man har følelser og opplevelser, da lever man.

44: Når er det på tide å slutte å beregne risiko og konsekvenser, og bare gjøre det du vet er riktig for deg?
Nå. Hvis du vet det er riktig, så er det vel ikke noe spørsmål, egentlig. 

45: Hvis vi lærer av våre feil, hvorfor er vi alltid så redde for å gjøre dem?
Fordi vi er blitt lært opp til at det å gjøre feil er teit, og vi er redde for at folk skal le av oss. Man må være temmelig selvsikker før man tør å gjøre noe uten å tenke på hvordan andre kan reagere, og det å vite at man lærer av å gjøre feil er ikke det samme som å tørre å gjøre det. 

46: Hva ville du gjort annerledes hvis du visste at ingen ville dømme deg?
Jeg ville kanskje turt litt mer. Blogget på en annen måte, turt å gjøre litt sprø ting i sosiale settinger, turt å synge mer. Akkurat det med syninga er litt spesielt, for jeg er blitt fortalt nok ganger at jeg har fin sangstemme, at jeg «kan synge», til at jeg tror på det selv, men jeg tør aldri synge i situasjoner hvor det ikke normalt skal synges – fordi jeg selv syns det er så innmari teit når andre folk bryter ut i sang i hytt og vær, haha. Men jeg dømmer jo ikke folk for at de synger, jeg syns jo egentlig det er skikkelig kult at de tør, jeg bare irriterer meg litt over det.

47: Når var sist gang du la merke til lyden av din egen pust?
Akkurat nå. Hver natt. Stort sett hele tiden, når det ikke er andre ting som distraherer meg. Oversensitiv hørsel, sant. (Les mer om det her)

48: Hva elsker du å gjøre? Hvordan uttrykker du denne kjærligheten?
Jeg er sykt dårlig på å uttrykke positive følelser, og jeg er sykt dårlig på å sette ord på ting jeg liker. Når noen spør meg hva jeg liker å gjøre på fritiden begynner jeg bare å stamme noe om hvilke serier jeg ser for tiden. Jeg klarer ikke å komme på noe jeg liker når folk spør meg på den måten. Jeg burde egentlig bare finne på et fast svar jeg kan komme meg i slike situasjoner, slik at jeg unngår at folk ser dumt på meg fordi jeg tydeligvis ikke har interesser. Men jeg liker jo å skrive, og jeg antar at jeg uttrykker det ved å gjøre det? Slik er det vel med det meste – hvis jeg tar meg tid til å gjøre det, betyr vel det at jeg liker det.

49: Vil du huske hva du gjorde i går om fem år? Hva med dagen før det? Eller dagen før det?
Sannsynligvis ja. Jeg har usedvanlig god hukommelse, og dagen i går var jo spesiell siden jeg var på reisefot, og dagen før fordi jeg pakket. Dagen før det igjen var jeg jo på grøtmiddag hos Maren, og dersom vi holder den tradisjonen ved like om fem år, vil jeg kunne huske hvordan det var fem år tidligere. Med god sannsynlighet vil jeg også kunne fortelle hvilke klær jeg hadde på meg.

50: Valg blir foretatt i livet ditt akkurat nå. Spørsmålet er: Er det du som tar dem, eller overlater du livet ditt til andre mennesker?
Jeg nok i hovedsak alle valgene mine selv. De store, i hvert fall. Jeg overlater gjerne til noen andre å bestemme hva som skal være til middag (bortsett fra i jula og andre tradisjonsbundne merkedager), men hva jeg skal gjøre med livet mitt er jeg heldigvis selv i kontroll over.

Spørsmålene er hentet fra denne siden. Les del 1 her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s