Ibsen og slikt

Mens jeg ellers sitter og leser teaterhistorie for tiden, så jeg gjennom noen gamle bilder – av min egen teaterhistorie kan man vel nesten si – og kom over disse bildene fra da ungdomsskolen jeg gikk på satte opp sin versjon av Peer Gynt. Jeg spilte Solveig, og det sterkeste minnet jeg har fra hele produksjonen var da jeg under premieren, etter første vers av Solveigs sang, opplevde total stans i all hjernevirksomhet, og hadde helt glemt teksten på vers to. Det føltes som om jeg stod i flere minutter, før jeg til slutt bare måtte åpne munnen og satse på at noe kom, og heldigvis dukket hele teksten opp i hukommelsen med det samme. Etterpå fikk jeg høre at oppholdet ikke hadde vart så lenge som jeg trodde,  men herregud for et stressende øyeblikk. 

Foto: August Carlson / Lofotposten

Og så husker jeg at det var veldig viktig for lærerne at jeg hadde på meg bunad mens jeg sang, men at jeg måtte ha et kostyme som matchet med resten av 1960-talls settingen de hadde bestemt seg for under resten av forestillingen. På et punkt i forestillingen måtte dette skiftet gå veldig kjapt, så jeg hadde bare sånn tre minutter på å få på meg bunaden, med søljer og alt. Jeg husker at det stod tre jenter bak scenen og holdt bunaden klar slik at jeg bare kunne hoppe inn i den. Tider, altså. Jeg husker også at midt oppi alt dette var det ei dame, en lærer jeg aldri hadde hatt, tror jeg, som kom bort til meg bare for å fortelle meg at jeg hadde søljene plassert feil, og hun skulle begynne å ordne på dette da, og jeg bare «..nei». Som om det ikke var nok stress fra før, måtte jeg altså begynne å tenke på det også. At folk må. 

Foto: August Carlson / Lofotposten

Akkurat i dag er det ni år siden vi hadde premiere på denne forestillinga. For ni år siden visste jeg fint lite om Ibsen, og jeg kan egentlig ikke påstå at jeg forsto så veldig mye av handlinga i Peer Gynt heller. Men så er det jo et veldig spesielt stykke med veldig mye rart som skjer, og det er veldig ulikt alt annet Ibsen har skrevet. Peer Gynt ble skrevet i 1867, altså fire etter at Ibsen forlot Norge for ikke å komme tilbake på 27 år, men det ble ikke satt opp i Christiania før i 1876. Peer Gynt anses for å være det meste kjente norske teaterstykket, og det blir stadig satt opp over hele verden. Likevel sies det at Ibsen selv mente at stykket var for komplisert til å kunne settes opp på en scene. Vel. Alt kan vel gjøres både enkelt og vanskelig, har vi vel sett siden da. Uansett, det er veldig morsomt å ha denne opplevelsen, og jeg tror kanskje det gjør lesinga nå litt mer interessant, når jeg faktisk har noe personlig å hekte knaggene på. Så kunne jeg vel bare ønske å ha noen personlige knagger å henge de andre periodene på, som gresk tragedie og avantgarde, men det har jeg altså ikke. Kan alle bare krysse fingrene for at jeg får om norsk teaterhistorie og/eller realismen på eksamen? OK, takk. 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s