Uke 8: vinterferie

I løpet av vinterferien…

…har jeg bare vært i Trondheim.

…har mamma vært på besøk. Vi har shoppet og spist på restaurant, hovedsaklig. Det har vært veldig hyggelig.

…har jeg hatt mer energi enn på lenge.

…har jeg vært veldig sliten.

…har jeg slitt veldig med avvenningsplager av Cipralex. Det tok ti dager før støtet i hjernen gikk bort, men nå tror jeg det endelig er over.

…har jeg sydd to kjoler! Én «snekkerkjole» som jeg har lagd helt fra «bunnen av», og en annen kjole som jeg har sydd om fra et skjørt jeg kjøpte på en bruktbutikk. Har tenkt å få tatt noen ordentlige bilder av dem en dag jeg føler meg litt bedre.

…har jeg sovet veldig dårlig. Nesten ikke i det hele tatt. Og når jeg sover, så drømmer jeg så livaktig at jeg ikke får noe ut av søvnen i det hele tatt. Håper det bare er sånn «oppstartsbivirkning», sånn at det går over snart.

…har jeg ikke vært noe fornøyd med meg selv og kroppen min.

…opplevde jeg noe skikkelig frekt. På lørdag var vi på fest, som jo egentlig var veldig hyggelig, men så er det selvfølgelig én enkelt setning som sitter igjen og ødelegger hele opplevelsen. Jeg hadde på meg den nye kjolen som jeg hadde sydd selv, og da det var ei jente på festen som sa at jeg hadde en fin kjole, svarte jeg «tusen takk, jeg har sydd den selv, hihi», og hun syns det var skikkelig kult, men venninna hennes så stygt rett på meg, sukket høylydt og sa «ja, du må vel skryte av deg selv», før hun reiste seg og gikk.

Skal det virkelig ikke være lov å være fornøyd med noe man selv har utrettet? Må man bli rakket ned på når man tar creds for noe man selv har lagd?

fullsizeoutput_97f.jpeg

Oppfordring: tenk over om det du sier til andre bygger dem opp eller river dem ned. Du vet aldri hva andre tenker om seg selv, og om du går rundt og forteller folk at de ikke har lov å være fornøyd med noe de selv har fått til, ja, så risikerer du å ødelegge hele festen for dem.

fullsizeoutput_97c

Smiler lurt fordi jeg er fornøyd med kjolen min uansett hva fremmede, frekke jenter sier.

Uke 7: ny antidepressiva

Hei, igjen. Bortsett fra den ene store tingen som skjedde denne uka, har jeg egentlig bare hatt fri fra skolen og tuslet rundt hjemme. Farget håret til Tuva en av dagene, og spiste taco med Maren og Tuva en annen dag, og har gjort en del husarbeid. Sånne ting.

Men ja – jeg var hos legen på torsdag, og vi fant ut at siden jeg hovedsaklig har vært mer plaget med bivirkninger enn hva virkningen har vært av Cipralex i det siste, og siden jeg generelt er mer plaget med depresjon enn med angst, så skal jeg prøve en helt annen type antidepressiva. Jeg hadde «medisinfri dag» på torsdag, og begynte rett på den nye typen på fredag. Foreløpig har jeg ikke merket stort, bortsett fra helt ekstreme avvenningsplager av å ikke ta Cipralex. Det er stort sett det samme som de andre gangene jeg har trappet ned eller prøvd å slutte, bare at det kjennes mer ut nå, på en måte. Jeg er skikkelig svimmel og kvalm, og det er som om jeg har en skjelving inni meg uten at det kommer helt ut – men aller verst er «støtene» jeg har i hodet. Jeg klarer ikke beskrive det bedre enn at det føles som om jeg får støt i hjernen hver gang jeg snur på hodet eller øynene mine skifter fokus. Det er ikke noe særlig. Håper det går over snart.

Den nye typen antidepressiva som jeg skal prøve, heter Wellbutrin. I følge pakningsvedlegget er Wellbutrin ment kun som antidepressiv medisin, altså at den kun behandler depresjon, og ikke andre psykiske plager. Cipralex, som jeg har tatt i over halvannet år, kan brukes mot depresjon, men skal også funke mot ulike typer angst, tvangslidelser, hallusinasjoner, mm. Wellbutrin er ikke en såkalt SSRI (Selektiv serotoninreopptakshemmer), som Cipralex er, men en Selektiv noradrenalin- og dopamin-reopptakshemmer – med andre ord: den skal fungere på en annen måte.
Senest i dag leste jeg en artikkel på NRK om at noen danske forskere har funnet ut at SSRI-typen ikke funker i det hele tatt, men at folk bare blir plaget av bivirkninger. Jeg vet ikke altså, men for meg så var jo det liksom sant. Men jeg har jo lest om mange som sier at de fikk livet tilbake med Cipralex, så at det funker for noen er jeg ikke i tvil om. Men det var ikke riktig for meg. Jeg la på meg 16kg og ble ikke mindre deprimert. Les artikkelen fra NRK her.

I følge legen min så skal jeg oppleve færre bivirkninger med Wellbutrin enn med Cipralex. Likevel ser jeg jo i pakningsvedlegget at det er en lang liste med bivirkninger på denne også, men man kan vel ikke forvente annet. (Vektøkning er ikke en av dem, og det er jo fint, for jeg har virkelig ikke plass til å legge på meg enda 16kg.) Jeg får bare krysse fingrene og håpe at legen har rett, og at jeg ikke blir like plaget som jeg har vært. Jeg har googlet litt, og ser at det er mange ulike erfaringer med Wellbutrin, men av en generell sammenligning kan jeg si at det er flere som har positiv effekt enn negativ, og folk melder om færre bivirkninger enn fra Cipralex.

Det som er ekstra fint med Wellbutrin, er at det skal hjelpe på søvnkvaliteten. Nå har jeg tatt ulike typer sovemedisin like lenge som jeg har tatt antidepressiva (er mest fornøyd med Vallergan, som ikke egentlig er en sovemedisin, men et antihistamin, altså allergimedisin, som virker søvndyssende), og det hadde jo vært fint å slippe det, og bare forholde meg til én type medisin. Dessverre er en av de vanlige «oppstartsbivirkningene» søvnløshet, så jeg har ikke merket noe til bedring i søvnkvaliteten ennå.

Så ja – vi får bare se hvordan det går. Som sagt så bare krysser jeg fingrene, og håper at dette endelig er «mirakelkuren». Dessverre er det jo slikt at man gjerne må prøve ulike typer antidepressiva før man finner en som funker bra for en, det er bare synd at jeg skulle bli så veldig plaget av den jeg fikk først. Men det nytter jo ikke å være forarget i lengden. Jeg får bare velge å se på det som en skikkelig livserfaring, og håpe at jeg endelig kan få litt av meg selv og livet tilbake.

Oppskrift: Verdens beste kyllingrett

Herregud, dette er noe av det beste jeg noen gang har smakt. Og ideen til hele retten kom rett fra mitt eget hode? Og det er virkelig egentlig ganske enkelt. Jeg kan å lage mat, faktisk. Må få lov å skryte av meg selv når noe blir godt som dette her…

 

Du trenger: (Til to)

2 kyllingfileter
2 fedd hvitløk
4 stk sjampinjong
En handfull cherrytomater
En vårløk
Ca 2dl fløte/matfløte
Masse smør
Salt, pepper, rosmarin

Slik gjør du:

Smelt smør i ei stekepanne. Skjær opp hvitløken i tynne skiver, og ha den i smøret. Ha salt, pepper og rosmarin i smøret, og la det «bruse opp» før du legger i kyllingfileten. Krydre på oversiden også. Stek til den får litt farge på begge sider, sett et steketermometer i den tykkeste delen av kjøttet, og legg filetene i en ildfast form. Sett i ovnen på ca. 150-175 grader.

Stek sjampinjongen, skivet, i mer smør (nok smør = mer enn du tror..), og legg etterhvert over i den ildfast forma sammen med kyllingen og cherrytomatene, og strø over vårløken.

Kok ut stekepanna med en halv kopp vann, og ha så i fløten. La dette koke opp til fløten tykner, og smak til med krydder.

La kyllingen steke til steketermometeret viser ca. 68 grader, ta forma ut av ovnen, og la kyllingen hvile noen minutter før servering.

fullsizeoutput_953.jpeg

Voilà!

Server hele sulamitten sammen med potet – og vipps så har du en ny yndlingsrett, som ikke koster flesk, og ikke er så altfor komplisert å lage. Jeg tenkte faktisk at wow, dette kunne man faktisk få servert på restaurant, bare anretningen hadde vært litt penere, liksom…

1402

Jeg har aldri egentlig brydd meg noe særlig, eller helt skjønt greia med valentinsdagen. Det mest romantiske jeg noen gang har gjort i forbindelse med denne dagen, var da jeg for 100 år siden (okei, 7 kanskje) tok bussen en hel time etter skolen for å være sammen med min daværende kjæreste i et par timer. Men for all del – andre folk må gjerne være søte og romantiske denne dagen selv om jeg ikke har et eneste romantisk gen i kroppen, så lenge vi husker å være snille med hverandre resten av året også.

 

Min 14. februar har foreløpig vært slik:

03.00: Henger en cheesy lappe på døra sånn at Sindre skal se den før han drar på jobb. Fordi litt romantisk føler jeg jo at jeg må være på en slik dag.

16753931_10206517720100673_1382079974_n

09.00-11.05: Søvnparalyse/krangler med vekkelampa. Drømmer at jeg er i et basseng og noen dør.

11.11: Sleper meg ut på sofaen, ligger i halvsøvne og hører Lønsj på radioen.

11.25: Radioen blir stille, jeg må reise meg opp for å se på den til den starter igjen. Tilsynelatende ingenting galt med den.

12.10: Frokost, én og en halv episode Veronica Mars, et par youtube-videoer om organisering av klesskap.

ca. 13.00: Innser at jeg ikke føler meg bra, men prøver å fikse meg litt uansett. Fletter håret og tar på meg ei hvit T-skjorte.

13.15-15.00: Tar oppvasken og rydder på kjøkkenet. Finner ut at jeg likegjerne kan vaske kjøkkenvifta og komfyren mens jeg er i gang. Vasker likegjerne dusjen også. Angrer på at jeg tok på meg den hvite T-skjorta.

16788290_10206517720220676_1271829849_n.jpg

15.00: Drikker en juice. Innser at jeg bør dusje etter all vaskinga. Finner ut at jeg kan gå over håret med en glansvask i samme slengen.

15.45: Ferdig med å vaske hårfarga bort fra dusjen. Merker at jeg burde ha spist noe.

17.00: Har seriøst mistet over en time av dagen. Vet ikke hva jeg har gjort etter at jeg kom ut fra dusjen. Venter på at Sindre skal komme hjem fra jobb.

 

 

Så det. Med mindre Sindre kommer hjem og overrasker meg med noe annet, så skal vi ha wok til middag i dag. Kanskje jeg baker brownies i kveld, for det har jeg lyst på. Ellers skal vel resten av dagen gå forbi som en helt vanlig tirsdag.

Uke 6

Hei igjen. Denne uka startet ikke så kult, men avsluttet mye bedre. I skrivende stund har jeg akkurat levert ei innlevering og venter på at siste episode av Valkyrien skal begynne.

Frem til onsdag var jeg så å si ikke mentalt oppegående, og det ble så ille på onsdag at jeg faktisk gikk til helsesøster på skolen og bare «hva faen», men klarer jeg å si det høyt mens det står på? Nei. Heldigvis ble det bedre i løpet av torsdagen, så jeg kom meg faktisk på fest på fredag selv om jeg var overbevist om at den var på lørdag. Vanligvis når jeg tar feil av datoer eller klokkeslett, og slike ting skjer før jeg egentlig er innstilt på, så får jeg ikke til å dra, men det gjorde jeg heldigvis denne gangen. Får håpe at det fortsetter sånn, for det er litt slitsomt å måtte planlegge alt i detalj alltid. Men det er vel bare sånn jeg er.

 

I dag har Sindre og jeg gått tur, og vi har hatt potetvafler til middag. Litt av en søndag. Neste uke skjer det vel heller ikke så mye, før mamma kommer på besøk på fredag. Jo, jeg skal til legen en tur og spørre om jeg kan få bytte medisiner, for å fortsette sånn som jeg gjør har ikke så mye for seg lenger.

16736145_10206506524220783_1810122764_n16736227_10206506524460789_796278769_n16736228_10206506524620793_1924027000_n

Uke 5

Oisann, jeg glemte visst å skrive på søndag, så da blir det litt forsinka denne gangen. Jeg tror ikke jeg gidder å dele dette innlegget på facebook en gang, for jeg, tja jeg vet ikke, føler ikke helt for oppmerksomhet for tida. Den siste uka har jeg vært mye syk/forkjøla/ i dårlig form, så jeg har ikke hatt det så kult. Selvfølgelig er det når jeg er syk at vi har mye skole, så jeg har måttet presse meg opp med feber og vond hals for å lide meg gjennom kjedelige skoledager. (Snakker om god arbeidsmoral for tida.)

Ellers skjedde det vel egentlig ikke så mye i løpet av uka som gikk. Sindre hadde bursdag på fredag, så jeg lagde litt bedre middag og gulrotkake, lørdag var jeg på besøk hos ei venninne og vi spiste hjemmelaga pizza og spilte brettspill, og søndag var Maren på besøk og vi lagde brownies og jeg rydda i garn-lageret mitt. Ukedagene husker jeg faktisk ikke noe av. Uka før ble jeg ferdig med siste sesong av House, så denne uka begynte jeg på Veronica Mars igjen. Jeg er skikkelig pingle når det gjelder å se serier, så det er veldig sjeldent jeg tør å se noe nytt. Og helst vil jeg se samme greia over lengre tid, sånn at jeg helst ikke vil se episodene etterhvert som de kommer ut, for da må jeg vente så lenge mellom hver episode, og det har jeg ikke tålmodighet til. Likevel har jeg greid fint å følge med på Valkyrien på NRK1 nå etter jul, uten å gå helt av hengslene når det er ei hel uke mellom hver.

Det eneste produktive jeg har gjort denne uka er vel egentlig å legge opp en jakke, samt fortsette på et strikkeprosjekt som har ligget urørt i nesten et år. Jakka har jeg prøvd å ta litt bilder av underveis i prosessen, men jeg orker ikke begynne med det nå, så det får heller bli en annen gang. Jeg har også et par andre syprosjekter på gang, så jeg vurderer å lage et eget innlegg om det en dag. Vi får se.

Nå skal jeg legge meg. God natt.