Hyperakusis

Se for deg at noen sitter og spiser ved siden av deg, og at de for hver bit kommer nærmere og nærmere. Til slutt sitter de helt inni øret ditt og tygger. Kanskje de til og med sitter og prikker deg med en nål i nakken, og klemmer deg rundt halsen, mens de sitter der inni øret ditt, og tygger. Det er ikke særlig behagelig, sant? Det er faktisk ganske irriterende.

Se så for deg at du opplever det slik hver gang noen spiser i samme rom som deg.
Det gjør jeg.

 

Fakta:
Hyperakusis er en «unormal in­toleranse for vanlige, hver­dagslige lyder». Altså at man føler seg plaget av lyder som andre ikke nødvendigvis legger merke til. Eksempelvis tygging, tastatur-knitring og pustelyder. Det handler rett og slett om at man hører mer enn de fleste andre, og at dette blir plagsomt. Hyperakusis, eller lydfølsomhet, henger ofte sammen med generell høysensitivitet, altså at man tar inn flere inntrykk enn de fleste andre. Anslagsvis 15-20% av befolkningen er høysensitive, og jeg mener å ha lest at ca 8% er spesielt sensitive for lyd. Hyperakusis kan føre til, eller forekomme i sammenheng med misofoni, som er at man blir sint av lyder, og fonofobi, som er at man blir redd for lyder.

Jeg finner ingen artikler som sier noe om en klar årsak til lydsensitivitet, men det kan komme som et resultat av skader i øret, eller i følge med andre angstlidelser. Men altså er de fleste som er lydfølsomme også høysensitive på andre områder, bl.a følelser, inntrykk, lys, stemning, lukt, osv.

 

Slik jeg opplever det:
Som nevnt innledningsvis, så føler jeg et sterkt ubehag når jeg hører andre spise. Jeg blir fysisk dårlig av det, faktisk. Det gjelder for øvrig ikke bare «slafsing» med åpen munn, selv om det selvfølgelig er aller verst, men all type tygging, både mat og tyggegummi. Jeg pleier å tenke at å høre på noen som spiser er bedre enn at noen tar seg en tyggis, for maten blir de i det minste ferdig med, mens tyggisen kan de slafse på veldig lenge.
Når jeg må høre på noen tygge, blir jeg kvalm, og kjenner angsten komme snikende. Jeg føler meg kvalt, og blir ofte på gråten, spesielt hvis jeg ikke kommer meg vekk fra situasjonen. Det er faktisk helt uholdbart.

Jeg klarer ikke å sitte i et ellers stille rom hvor det er noen som spiser. All oppmerksomheten min blir dratt mot vedkommende, og jeg får de før nevnte reaksjonene. Derfor må jeg ha på radio. Eller så må jeg gå ut av rommet, eller ta på headset, og høre på noe høyt og se en annen vei, så jeg slipper noe som helst fokus på vedkommende som spiser. Under måltider går det som regel greit så lenge jeg selv spiser, for jeg blir distrahert av mine egne tyggelyder, men som regel er jeg tidligere ferdig med maten (ofte fordi de andre sitter og tygger og snakker om hverandre, som egentlig er uforskammet i seg selv), så jeg blir sittende igjen og bare høre på. Horribelt. Derfor foretrekker jeg gjerne å spise ute, for på restauranter og kafeer er det ofte så mye bakgrunnsstøy at selve tyggelydene forsvinner. Dette er en av grunnene til at jeg ikke liker å gå på kino. Jeg klarer ikke å forstå at det må spises så mye bråkete mens man ser på film…

Jeg klarer ikke å sovne hvis jeg hører noen puste, inkludert meg selv. Jeg har fått skikkelige angstanfall av at jeg selv har hatt tett nese og laget pipelyder når jeg har vært forkjøla og skal sove, liksom. Jeg vet det er mange av vennene mine som pleier å erte meg for dette, for «haha, Margrete liker ikke at folk puster» – men jeg skal love dere at hvis dere fikk føle det ubehaget jeg gjør når noen puster, eller enda verre snorker, så hadde dere ikke flirt. Om natta så bruker jeg derfor en maskin som lager «hvit støy», som skal stenge ute slike lyder. Og jeg kan ikke ligge nært inntil kjæresten min, for da blir pusten hans plagsom.

En gang satt jeg på bussen, og var fri for strøm på telefonen så jeg kunne ikke høre på musikk, og alle rundt meg pustet høyt og tygde tyggis. Jeg måtte gå av og vente på neste buss.

Det er ei jente i klassen som pleier å sitte og riste på foten når vi har forelesning. Vanligvis er ikke det noe som plager meg, men en dag hadde hun på seg en sånn tights eller noe med glidelås nedover leggen, og når hun ristet på foten så klirret glidelåstingen mot glidelåsen, og jeg hørte det så godt. Det var som om hun satt inntil øret mitt og klirret, men så satt hun egentlig på andre sida av rommet. Jeg klarte ikke å konsentrere meg om noe som helst annet den forelesningen. Det sier litt om hvor lydsensitiv jeg faktisk er.

 

«Er det ikke bare klaging da?»
Jeg vet at det er mange som ikke «tror på» dette her, og at mange som får høre om det bare fnyser og tenker at det visselig ikke er noe å klage over. Men så er det faktisk rundt 8% av befolkningen som har det slik, at enkelte lyder gjør en ubekvem. Noen har det så ille at de faktisk stenger seg inne, eller må bruke ørepropper hele tiden.

Det er ikke noe gøy å ha det slik, og det er ihvertfall ikke noe gøy at folk blir sur på meg for at jeg har det slik. Dette er en tilstand jeg må leve med, men jeg tør ikke si ifra til folk om det, for jeg er redd de skal ta det som kritikk rettet mot dem, og det er det jo ikke. At jeg, og 8% andre av befolkningen, reagerer negativt på måten du tygger, puster eller ellers lager lyder på, er antakelig ikke ment som kritikk mot deg, men mer som at jeg vil fortelle at slik har jeg det, og jeg må ta noen forholdsregler for at jeg skal klare å være sammen med deg. Den ene gangen jeg har sagt ifra om at jeg reagerer på måten noen tygger på, var da jeg var barn, og ikke hadde et reflektert nok bilde av saken, så jeg kunne ikke ordlegge meg særlig bra, og jeg ble møtt med kjeft, og fikk følelsen av at det var min feil. Helt siden den gangen har jeg levd i frykt og med angst for å høre på folk som spiser, for min erfaring er at det er meg de blir sinte på hvis jeg sier ifra om hvordan jeg har det.

 

Hva kan du gjøre:
Jeg vet at dette er en lidelse jeg må leve med, men det er enkelte ting du som omgås meg, og de 8% andre som har dette, kan tenke over:

  • La meg sitte tvers over deg ved matbordet. Jeg klarer ikke å få tyggelyder inn fra siden, av en eller annen grunn blir det bare forsterket da.
  • Tenk over om du egentlig ta den tyggisen, og om du faktiskt klarer å holde den inne i munnen. Folk som klarer å ha tyggisen i munnen plager meg ikke med mindre de tygger veldig, men hvis du ikke klarer å begrense tygginga di, så er det antakeligvis flere enn meg som blir forstyrret av det.
  • Legg deg med ryggen mot meg hvis vi skal sove sammen.
  • Ikke kjøp med potetgull eller andre slike ting hvis du skal henge med meg. Angsten begynner bare jeg ser posen. (Potetgull er forøvrig ikke et problem på fest, men da er det som regel så høy musikk at jeg ikke hører knaskingen). Popcorn er forresten noe av det verste jeg vet på lyd-fronten.
  • Ikke sett deg sammen med meg hvis du skal spise utenom måltidene. Hvis du absolutt må sitte i samme rom som meg, sett deg så langt unna som mulig, og la meg høre på musikk eller skru opp lyden på TVen.
  • La radioen stå på under måltidene.
  • Ikke bli fornærmet hvis jeg må gå ut av rommet mens du spiser. Jeg gjør det rett og slett for å ikke få angstanfall, og for å kunne være sammen med deg ellers.
  • La meg ta med meg maten og spise for meg selv, om jeg må. Det handler bare om at jeg må passe på meg selv.
  • Pass på hvor høyt du puster hvis du har på headset e.l. på offentlige steder. På private steder må jeg få lov til å si ifra til deg.
  • Hvis jeg har tatt opp noe relatert til dette med deg, plis husk det til neste gang vi møtes. Jeg tør antakeligvis ikke si det igjen, men blir bare mer og mer frustrert hvis tyggisen eller potetgullposen kommer tilbake etter at jeg har sagt ifra at jeg ikke vil ha den der.
  • Man ikke ha fremme knask, nøtter, kaker eller godteri hele tida.
  • Hvis du absolutt må spise knaskete ting på kino, prøv å gjør det i filmens mer lydsterke scener, ikke i de stille scenene liksom.
  • Ikke ert meg for at jeg ikke «liker at folk puster». Det er egentlig ikke gøy.

 

Videre lesning:

Hyperakusis hos TinnitusTips

Overfølsom for lyder

Når lyd blir smertefullt

Hyperacusis (Wikipedia)

Ti tegn på at du er høysensitiv (med forklaringer)

 

PS:
Det skal sies at jeg ikke mener med dette at jeg er mye bedre enn noen, og at jeg liksom ikke lager lyder når jeg puster eller spiser. Men jeg hang altså en gang med en gutt som sa at han ble så vàr på sin egen pust når vi var sammen, for jeg lagde jo ingen lyder i det hele tatt…

3 tanker på “Hyperakusis

  1. Tøffe Margrete!
    Så bra at du er åpen om dette. Du skal se det kommer til å hjelpe både deg selv og dine nærmeste!
    Klem til deg fra meg! 😘
    Riktig god jul 🎄
    Ønsker deg også et spennende nytt år 🎉💃🌹

  2. Tilbaketråkk: En oppklaring | Margrete Grunnvoll

  3. Tilbaketråkk: 50 spørsmål del 2 | Margrete Grunnvoll

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s